ReFUEL / AMCAR anser det som viktig at man får på plass den samme muligheten for registrering av kjøretøy som tilfredsstiller (Japan) JSRRV-, (Australia) ADR- og (Sør-Korea) KMVSS-krav, slik man i dag har for kjøretøy fra USA (FMVSS) og Canada (CMVSS).
Arbeidet med dokumentasjon av JSRRV-, ADR- og KMVSS-kravene startet i 2023. Et omfattende arbeid med å innhente informasjon for å kunne kartlegge likheter og ulikheter til det norske regelverket pågikk i to år, over 600 arbeidstimer.
14. April 2025 ble AMCARs forslag, dokumentasjon og vedlegg innsendt til Statens Vegvesen, noe vi omtalte 14. Mai 2025. I løpet av høsten 2025 fikk vi beskjed om at det ikke var sikkert at de kan prioritere å se på saken før i løpet av 2026.
Dagens muligheter for import og registrering
Det importeres ikke et stort antall høyrestyrte biler fra Japan til Norge i dag, og de som tas inn er som oftest entusiastkjøretøy og samleobjekter. Det er i dag tre veier til norske skilt for biler kun solgt i Japan:
- Direktimport og registrering som bevaringsverdig
Originale biler som ikke er typegodkjent i Norge/EU, der nødvendig dokumentasjonen ikke er mulig å oppdrive, kan registreres som bevaringsverdig. Disse kjøretøyene må beholdes i originalstand eller med dokumentert "tidsriktige" modifikasjoner. Bevaringsverdig status medfører visse bruksbegrensninger, samt EU-kontroll hvert 5. år.
- Direkteimport og dokumentere krav
Dette er ikke-typegodkjente kjøretøy der du selv fremskaffer dokumentasjon som bekrefter samsvar mot norske/EU-krav fra bilens førstegangs registreringsår. Dokumentasjon fra eksempelvis kjøretøyprodusent eller uavhengig laboratorium som TÜV. Dette er for de aller fleste en ikke-farbar vei, da det i mange tilfeller ikke vil være mulig å dokumentere samtlige samsvarskrav.
- Import via annet EU-land
Den vanligste metoden for å få registrert bil fra Japan på vanlig grunnlag er import via et annet EU-land. Et vognkort fra et EU-land godtar Statens Vegvesen stort sett som god nok dokumentasjon på at bilen tilfredsstiller nødvendige tekniske og miljømessige krav for registrering i Norge. Å registrere en bil i et annet EU-land først koster både tid, penger og har flere praktiske utfordringer.
For Tommy Skarperud i TS Motor i Telemark er sistnevnte løsning noe han har gjort flere ganger.
- En bil som vanligvis tar opp mot et halvt år å hente fra Japan, tar nærmere ett år og koster bortimot 100 000kr ekstra hvis man skal ta den via et tredjeland. Det er også vanskelig å finne seriøse aktører i andre land som kan ta hånd om det praktiske ifbm import, registrering, eksport og videre frakt til Norge, forteller Tommy.
Like importregler som fra USA
Det er ikke første gang vår tekniske avdeling har jobbet med importregelverk. AMCAR var i årene 2003-2004 involvert i utarbeidelsen av regelverk for import av kjøretøy fra USA, herunder Kjøretøyforskriften §§ 1-15 og 1-16, senere revidert og videreført som Bilforskriften §§ 10a-c og nåværende Bilforskriften §§ 5-3, 5-4 og 5-5.
Under utarbeidelsen av den opprinnelige særbestemmelsen i Kjøretøyforskriften § 1-15 i 2003 / 2004 og under arbeid med revisjonen av bestemmelsene i 2015, ble det lagt vekt på at både amerikansk og europeisk regelverk stiller krav til trafikksikkerhet og miljø. I årene mellom disse arbeidene ble det også utarbeidet et felles europeisk regelverk for import av lette kjøretøy fra USA. Selv om bestemmelsene var ulikt oppbygde, var det blitt så godt samsvar mellom kravsnivåene at bestemmelsene knyttet til lette kjøretøy kunne forenkles vesentlig.
Ved å vise til at store deler av Japansk og europeisk kjøretøyregelverk allerede er harmonisert, samt direkte sammenlikning av utvalgte JSRRV-artikler og andre Japanske krav opp mot de europeiske, mener AMCAR at vi står foran en liknende situasjon som ved revisjonen av særbestemmelsen i 2015, hvor det kan vises til at kravsnivåene i bestemmelsene er like nok til å kunne sidestilles. Vi ser tegn på at den nye generasjonen kjøretøyentusiaster, som ønsker seg spesielt biler fra Japan, står ovenfor tilsvarende problemstilling som den tidligere generasjonen gjorde i perioden frem til den første unntaksparagrafen kom på plass i 2004.
I møte med SFOOR og fagseksjonen i Vegdirektoratet i januar 2026 fikk vi vite at det er gjennomført en innledende vurdering av saken. Slik det fremstod for oss, så har ikke Statens vegvesen per i dag innvendinger når det gjelder den kjøretøytekniske delen av regelverket. De trenger likevel mer tid til å gå igjennom saken og vurdere den. De har i tillegg etterspurt ytterligere utredninger fra oss.
Vi jobber nå med å innhente dokumentasjonen som Statens vegvesen har etterspurt, og vil forhåpentligvis få sendt dette inn etter påske. Slik saken fremstår nå, er det fortsatt et stykke fram til en forskriftsendring. Det er vanskelig å anslå noe tidsmessig, før vi eventuelt får nye tilbakemeldinger fra Statens Vegvesen.